Å starte med seks masker på pinnen og øke en maske pr omgang gir et fint teppe, men det kan bli litt kjedelig i lengden. Spesielt når du skal opp til 200 masker før du er halvveis. Det kan ta motet fra mange, det. Men ikke denne frøkna, nei. Så da satte jeg i gang og strikket langt og lengre enn langt. Bare for å oppdage at det hadde blitt en feil noen omganger tidligere. Opprekkingen var et faktum.
Å rekke opp når du har over 100 masker på pinnen er ikke gøy. Det var bare å bite tennene sammen og gjøre jobben. Endelig var jeg ferdig og hadde strikket tilbake til der jeg var da jeg oppdaget feilen. Strikkinga gikk videre med godt mot. SÅ oppdaget jeg en ny feil. Eller, feil var det vel egentlig ikke... Det var et HULL i teppet mitt! Helt i begynnelsen! Da ble jeg rett og slett så sur at jeg kastet hele arbeidet. Det var bare så vidt jeg hadde vett til å ta ut strikkepinnen før hele arbeidet gikk i søpla.
Dagen etter startet jeg på nytt. Så langt ser det ut til at alt går etter planen. Problemet er bare at tiden ikke strakk til lengre. Teppet ville ikke bli ferdig innen utgangen av måneden. Gode råd var dyre, og det var da minsta kom som en reddende engel. "Mamma, barbiedukka mi var kald på skolen i dag" Joda, det var jo ikke rart den var kald -den hadde jo vært på skolen helt uten klær.
Frem med restegarn uten magebelte, og etter noen hektiske timer på lørdag var følgende resultat klart. Nå skal i allefall ikke Barbie fryse.
Mitt hvite bidrag ble ikke så stort som planlagt, men nå nærmer jeg meg slutten på teppet i allefall. Så en av de første dagene i februar håper jeg å avslutte den jobben. Februarfargen er for øvrig rosa, så jeg må vel se over garnbeholdningen og finne ett eller annet å strikke da :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar